Russiske hackere erklærte «cyberkrig» mot Norge. Dette bør hver familie vite.

I tre dager ble statens digitale tjenester angrepet i tidenes største dataangrep. Denne gangen gikk det bra. Men angrepet stiller et spørsmål de færreste har et godt svar på.

«We declare cyber war against the Norway Government» — innlegget der gruppen tar på seg ansvaret for angrepet. Faksimile: Telegram

Natt til mandag 24. august begynte det.

I tre dager ble statens digitale tjenester bombardert i det som beskrives som det største dataangrepet Digitaliseringsdirektoratet noen gang har opplevd. ID-porten. MinID. Altinn. Digital post. Rundt ti tjenester ble rammet, melder blant andre VG, NRK og Aftenposten.

Onsdag tok en prorussisk hackergruppe på seg ansvaret i et innlegg på Telegram. Der erklærte de «cyberkrig» mot Norge. Begrunnelsen? Norges støtte til Ukraina — bare én dag før angrepet startet, hadde Norge signert en ny sikkerhetsavtale med Ukraina.

Nyheten gikk landet rundt. Og så gikk de fleste videre med dagen sin.

Det viktigste står ikke i overskriftene

Denne gangen var det «bare» nettsider. Ingen data ble stjålet. De fleste merket knapt noe.

Men angrepet beviste noe som til nå har vært en teori: Norge er et faktisk mål. Ikke en gang i fremtiden. Nå.

Da er det neste spørsmålet umulig å ikke stille: Hva skjer den dagen målet ikke er en innloggingsside — men strømnettet eller mobilnettet?

Da blir mobilen din en verdiløs glassbit

De fleste av oss har hele beredskapen vår i lomma. Men mobilnettet er selv avhengig av strøm. Basestasjonene har nødbatterier som holder i noen timer — deretter blir det stille. Ingen dekning. Ingen nettaviser. Ingen meldinger.

Blant beredskapsfolk finnes det et uttrykk for akkurat dette: Uten strøm og nett er smarttelefonen din i praksis en verdiløs glassbit.

Og det er akkurat i det øyeblikket du trenger informasjon mest: Hva har skjedd? Hvor lenge varer det? Hva skal vi gjøre?

Når basestasjonene mister strøm, hjelper det ikke hvor ny mobilen din er. Illustrasjonsfoto: Trygghetslagret

Kanalen som er bygget for å overleve kriser

Når alt annet faller, er det én kanal staten fortsatt kan nå deg gjennom: radio. Radionettet har reservestrøm og er bygget for å stå — også når nabolaget ditt er mørkt. Det er derfor rådet om egenberedskap er tydelig: Hver husstand bør klare seg selv i inntil sju døgn, med blant annet en radio som virker uten strøm fra veggen.

Problemet? En vanlig radio dør i samme sekund som strømmen går. Derfor finnes det en egen kategori laget for akkurat dette: nødradioer med håndsveiv og solceller. 60 sekunder sveiving gir cirka 45 minutter radio. Ingen lader, ingen abonnement. Bare informasjon, når du trenger den som mest.

Nødradioen som er laget for norske forhold

Nødradioen holder deg oppdatert — og lader mobilen din via innebygd powerbank. Foto: Trygghetslagret

Nødradioen fra Trygghetslagret er bygget for nøyaktig dette scenarioet: DAB/DAB+ og FM — laget for norske forhold. Den lader på fire måter: håndsveiv, solceller, USB-C og vanlige AAA-batterier (batteriene følger ikke med — USB-C-kabel er inkludert). Og den løser mobilproblemet i samme slengen: Innebygd 4 500 mAh powerbank — omtrent én full mobillading den dagen telefonen faktisk er en glassbit.

100 dagers returrett · Klarna, Visa, Mastercard, Apple Pay, Google Pay

«Jeg er ikke prepper, men jeg er heller ikke naiv»

Ordene tilhører en av kundene — og de oppsummerer hvem som faktisk kjøper nødradio i Norge i 2026. Helt vanlige familier som har lest de samme nyhetene som deg denne uken. Tenk på det som røykvarsleren i taket: Ikke fordi du regner med at det brenner — men fordi konsekvensen er stor nok til at det ikke er verdt å sjanse på.

Nødradioen har 4,8 av 5 i snitt fra 55+ verifiserte anmeldelser.

Mobilen, stueradioen — og nødradioen

Spørsmålet er ikke om du har en radio. Spørsmålet er om den virker på dag tre uten strøm.

Beredskap handler ikke om frykt.
Det handler om ansvar.

Levering fra Trygghetslagret · support@trygghetslagret.com